torsdag 23. september 2010

Syke kvinner lever lengst

Innlegget er trykket etter oppdrag om leder fra Media Planet i bladet "Kvinnens helse" tidligere i høst.

Kvinner har høyest sykefravær, opplyste Statistisk Sentralbyrå forrige høst. Er vi svakere, dobbeltarbeidet eller handler det om en større ansvarsfølelse for egen helse?

“Jeg har vært sykemeldt store deler av svangerskapet,”
sier hun og legger en pakke med tomater i handlekurven. Vi møtes i matbutikken og har ikke sett hverandre på flere måneder. Nå venter hun barn nummer to og gleder seg. Et skår i gleden var måten arbeidsgiver håndterte svangerskapet. Selv om hun jobbet som sykepleier, var det liten forståelse for at forholdene måtte legges til rette for at hun skulle bli i jobb. “Hvis man ikke kan forvente forståelse fra helsevesenet, hvor skal man da gjøre det?” sier hun og rister oppgitt på hodet. Som frisk gravid havnet hun i sykefraværstatistikken.

“Her kan du bare jobbe 8-16. Hvordan du organiserer din hverdag, er ikke vårt anliggende. Vil du ha jobben?” Etter å ha gjennomgått et jobbinterjvu i en større bedrift ble jeg tilbudt stillingen. Jeg sa nei. De anerkjente ikke omsorgsforpliktelsene jeg og mannen min hadde i hjemmet. Siden vi fikk barn under studiene var vi vant til en fleksibilitet som var gull verdt og gevinsten var mye tid til barna. Dette ønsket vi å ta med oss i jobbsammenheng. Stolt og glad fortalte jeg dette på jobbintervjuet. Hun som intervjuet meg ble taus.

Gravide og mødre sykest
Kvinner med barn har høyere sykefravær enn barnløse, viser en undersøkelse publisert av forskeren Birgitta Floderus ved det Karolinska Institutet i Stockholm. Kvinner som jobber heltid stresser mer, sover dårligere og synes at hverdagen er vanskelig. Manglende likestilling og slappe menn får ofte skylden, svært få snakker om forhold på arbeidsplassen.
6 av 10 gravide sykemelder seg. Og hvis en graviditet ikke er en sykdom, hvorfor blir da så mange gravide sykemeldt? Dersom arbeidsgiver ikke ønsker å imøtekomme kvinnen, blir sykemelding eneste løsning. Den blir et uttrykk for en mors omsorg for sitt ufødte barn, siden forholdene på arbeidsplassen ikke er ideelt for barnets utvikling og mors fysiske eller psykiske helse.

Kvinner og arbeid
I følge Nina Amble, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, lurer vi oss selv når vi utelukkende ser på kjønn. Det norske arbeidsmarkedet i seg selv er kjønnssegregert, og kvinner finner seg i yrker der vakter, turnus og ubekvem arbeidstid er en del av hverdagen. I jobber der du hele tiden må stå ansikt til ansikt med kunder eller pasienter og der det er lite rom for å trekke seg tilbake for å slappe av dersom man blir sliten. Bjørgulf Braanen i Klassekampen tror kvinner velger sykefravær når tidsklemma tar dem.

Lever lengst
Det høye sykefraværet kan også skyldes det mange ser som en positiv kvinnelig egenskap. Kvinner har tradisjonelt en lavere terskel for å melde fra om plager og får lettere aksept for sin rolle som syk enn menn. Når menn omsider tar sykdomssymptomer på alvor er det ofte for sent. Denne varsomheten blant kvinner ser ut til å påvirke levealderen, som i følge SSB er 5,5 år høyere enn menns.
Arbeidsgiverne kan derfor klappe oss på skulderen, tilrettelegge og være fornøyde. Ikke bare lever vi lengst – vi har også høyest utdanningsnivå i Norge i dag.

Tips
!

Jobb redusert! Når besteforeldrene våre kunne klare seg på en inntekt, kan vi klare oss med to deltidsstillinger. Ved at begge foreldre går ned i redusert stilling vil det frigjøres mer tid til venner og familie. Dette er bra for helsa.

Ikke press deg selv til jobb når sykdommen tar deg. Det finnes mange som ligger på kirkegården som har vært uerstattelig på jobb. Når du er syk, er det alltid en som kan erstatte deg, men ingen kan erstatte en mor eller far.

tirsdag 21. september 2010

Likestilling på barnas premisser 2

10. september 2010 holdt jeg et foredrag på Asker bibliotek om likestilling på barnas premisser. Dette er et omfattende tema jeg har mange tanker og meninger om, og det blir for meg en utfordring å velge hva jeg skal fokusere på.  


Mange norske småbarnsforeldre opplever at hverdagen er travel. Her kommer noen enkle tips til hvordan hverdagen kan bli litt mer positiv.


Vi sier ofte at når vi får barn "setter vi oss selv på hylla." Nå blir det ikke tid til selvrealisering og alt som er gøy. Hvorfor ikke tenke motsatt? At barna blir en del av ditt liv på en positiv måte. Du har en positiv grunnholdning til det å være mamma, fokuserer ikke på alle de negative mammatingene, men på det positive. Jeg må si jeg blir ganske lei av å høre småbarnsmødre klage over at de alltid er så travle, for jeg føler også at mange stiller for store krav til seg selv og alt de skal få til.

Etter min mening finnes det to måter å leve livet på: du kan leve løsningsfokusert eller problemfokusert. Jeg kan velge å fokusere på de 2% negative tingene med familielivet eller de 98% positive.

Tenker du på denne måten vil barna etterhvert berike deg mer enn de begrenser deg. Jeg vet det, for jeg har selv prøvd det.

Etter min mening må det bli en større aksept for å jobbe deltid når barna er små. Med dette mener jeg både blant mødre og fedre. "Vi befinner oss ikke i en tidsklemme, men i en verdiklemme"sier Gitte Jørgensen, dansk forfatter av boken Simple Living. Hun mener det er umodent å klage over lite tid dersom vi har hus, to biler, karriere og hytte. At vi ikke må oppføre oss som barn i en godtebutikk - vi må lære oss å prioritere. 

 Men hvorfor er det egentlig slik? Hvorfor må vi jobbe så mye for penger vi ikke trenger? Hvorfor må vi klatre til topps på karrierestigen når barna er små? Burde vi ikke heller vente? Jeg snakker fortsatt om både far og mor. Jeg skulle ønske det var en større aksept for at man en liten periode i småbarnsfasen legger karrirereløpet litt på pauseknappen og prioriterer annerledes.

Når våre besteforeldre baserte seg på en inntekt, kan vi klare oss med to deltidsinntekter. På denne måten får vi en mer familievennlig likestilling.

Er du fornøyd med livet ditt? Kanskje er svaret ja. Og bra for deg! Kanskje er det nei, og da må du tenke: hva gjør jeg feil? Stiller jeg for høye krav til hva jeg skal få til? Tror jeg at jeg er et supermenneske? 
Igjen - gå inn i kjernen av deg selv. Kommuniser med dine verdier, din motivasjon og dine ønsker. Her finner du flere svar enn om du søker utover.

Og sist men ikke minst:

Dette er jo så lett å glemme. Småbarnsfasen får du aldri tilbake. Utfordringene blir bare større jo eldre barna blir, derfor er det viktig å kose seg mens de fortsatt er små. Jeg opplever ofte at foreldre sier: "jeg gleder meg til barna blir større for da blir det mindre slitsomt." For å være ærlig er min opplevelse det motsatte. Eldstedatteren min går i 2. klasse på skolen og gjett om dette stiller krav til oppfølging! Og jeg tør ikke engang å tenke på hvordan det blir i tenårene.
Nei, kos deg og lev livet mens barna er små og ser opp til deg, beundrer deg, respekterer deg, klemmer deg, nusser deg og savner deg så fælt når du leverer poden i barnehagen at de skriker av full hals. 

Jeg håper jeg har klart å så et par tankekorn i forhold til hvordan du kan leve et godt liv med barn. 


lørdag 18. september 2010

Om livet

Av og til opplever man tøffe tak i livet. Og da, og bare da, kommer man til kjernen av hva som faktisk er det aller viktigste. Dette gir viktig livsvisdom når man er på sin vei opp igjen.

 

 

 

 

fredag 17. september 2010

Debatt om sykefravær - Protestfestivalen 2010

Protestfestivalen er en årlig begivenhet i Kristiansand. Målet med festivalen er å fremme den frie tanke, befri oss fra avmakt og likegyldighet. I år fikk jeg æren av å delta i en paneldebatt sammen med Psykolog og stipendiat Silje E. Reme, journalist og siviløkonom Kathrine Aspaas, skribent og blogger Anne Viken, overlege i arbeidsmedisin ved St. Olavs hospital Håkon Lasse Leira, avdelingsdirektør NAV Vest-Agder Per Lund, leder i Mandal Handel og Service Forening Patricia Helleren og leder i Arbeids og sosialkomiteen Robert Eriksson (Frp).

Jeg kommer tilbake med et innlegg jeg skrev i et blad som heter "Kvinnens helse" om kvinner og sykefravær.

Artikkel om debatten i Fedrelansvennen.

Fra Bergens Tiende: Værekraft gir samfunnet bærekraft

mandag 13. september 2010

Foredrag: Likestilling på barnas premisser del 1



Jeg var så heldig å bli invitert til å holde foredrag på Asker bibliotek forrige fredag. Her kommer et noen punkter fra foredraget:

Engasjementet mitt startet da jeg var 25 år, gravid med barn nummer 2 og studerte utviklingsstudier ved Høyskolen i Oslo. Å lære om at kvinner og barn i den fattige delen av verden som manglet grunnleggende rettigheter som jeg den gang tok som en selvfølge, ble en vekker for meg. Samtidig ble jeg også mer kritisk til norske kvinnesakskvinner og det fokuset de hadde. Jeg savnet et annerledes fokus på kvinner og barn enn det som var og fortsatt er.

Jeg er en synlig stemme i samfunnsdebatten innenfor temaer som unge mødre, kvinner og arbeid og vanskeligstilte familier. Jeg har gitt ut boken Ikke bare mamma, som er en skjønnlitterær dokumentar om unge mødre. Jeg har også startet nettverket Kreativmamma, som er for kvinnelige gründere med barn.  



Erfaringer fra Ikke bare mamma og Kreativmamma viste følgende:


 Karriere, lønnsarbeid og økonomi regnes som “frigjørende” for kvinnen, moderskapet som noe fiendtlig og kvinneundertrykkende. På verdensbasis er det ikke slik. Der er moderskapet feministisk fanesak nummer 1, og det var også slik i Norge før. Før jeg går videre ønsker jeg å stille et konkret spørsmål:
 

Hva skal vi med pensjonspoeng dersom vi dør i barsel?

Kvinnen anno 2010: En svensk undersøkelse fra Det Karolinska Institutt 
viser at kvinner opplever det å kombinere jobb og familie som strevsomt. Forrige høst kunne SSB fortelle oss at kvinner er statistisk mer sykemeldte enn menn. Blant kvinner er det gravide og småbarnsmødre som igjen dominerer. Bjørgulf Braanen fra Klassekampen mener kvinner må sykemelde seg for
å få hverdagen til å gå rundt. Har han et poeng?


Jeg har hatt to opphold i København og har samtidig fulgt den danske kvinnesaksdebatten nøye. Jeg har funnet inspirasjon i den danske forfatteren Kirsten Stendevad som i 2004 ga ut boken "Moderskab som karrierefordel."
 I dag driver hun kursvirksom het via Gudindeskolen.
Hun hevder at vi befinner oss i en veldig Yang-inspirert tid. Dere har kanskje hørt om Yin og Yang? 

Yin og Yang er en gammel kinesisk filosofi og sier noe om kreftene i verden som komplementerer hverandre. Yin og Yang er motsetninger som lys/mørke, varme/kulde, natt/dag og kvinne/mann. Yin og Yang er avhengig av hverandre – når de er i ubalanse fører det til stillstand i utviklingen. Er de derimot i balanse fører det til kreativitet og oppblomstring.

Når Stendevad hevder at vi lever i en Yang-inspirert tid, så er det fordi utvikling innen teknologi, kommunikasjon og en effektivisering av verdensøkonomien har tilført vårt samfunn mye positivt. Men noe er tapt på veien. Derfor mener hun at kvinner i større grad må bli kjent med sin femininititet og ikke bare spille på de maskuline premissene hele tiden.
 


 Jeg ønsker å understreke hvorfor jeg mener et fokus på moderskap har vært avgjørende for utviklingen i vårt samfunn. Jeg er redaktør i Norges Kvinne og Familieforbund, det tidligere husmorforbundet. I dette yrket har jeg hatt det privilegiet å ta et dypdykk i norsk kvinnesaks historie, utvikling og få en bredere forståelse for grunnen jeg står på. Tidligere trodde jeg at feminisme var noe som oppsto på 1970-tallet. Jeg tok feil.

Vårt forbund har sammen med andre kvinnesaksorganisasjoner som Norske Kvinners Sanintetsforening, Bygdekvinnene og Norsk Kvinnesaks forening innført disse viktige rettighetene: 


1)    Barnehager – de første på 1900-tallet ble startet av idealistiske husmødre for barnas skyld. Arbeiderklassens barn gikk fritt ute i gatene uten tilsyn fordi begge foreldrene måtte jobbe grunnet dårlig økonomi. Husmorforbundet var den gang banebrytende da de på frivillig basis startet de første barnehagene.
2)    Fødsels – og barselomsorg. Vi tar det kanskje som en selvfølge, men på verdensbasis er fødsel det farligste en kvinne kan utsette seg for. Det dør flere kvinner i barsel enn i krig. Illegale aborter tar også livet av mange.
3)    Trygge lekeplasser. Ja, også dette var ikke en selvfølge før.
4)    Kjemikaliefrie vaskemidler. For ivaretakelse av naturen og for barnets helse sin skyld.
5)    Helsestasjoner. 



Jeg mener tiden er overmoden for en relasjonsorientert likestilling med barna i fokus


Med dette mener jeg at vi legger vårt samfunns politikk, vårt livsløp og våre prioriteringer ved hjelp av dette fokuset. 


Fortsettelse følger: jeg ønsker i neste innlegg å snakke litt mer konkret om hva jeg mener om dette i praksis.






 

tirsdag 7. september 2010

søndag 5. september 2010

Dei gamle kvinnene


Av Åse Marie Nesse


Sterkare enn alle
er dei gamle kvinnene
dei kan bere sju vaksne søner
på strakt hjarta
løfte opp ein fallen sjømann
me sine krokete fingrar
falla i bøn

og utan å klage
kan dei vake under vekta av
ein gjennomsnitts småby
med blytunge sorger
som søv

Sterkare enn alt i verden
er dei gamle kvinnene
dei lever av luft og einsemd
riv av kalenderen med stor ro
og greier nesten
å overvinne døden