Trenger vi egentlig kake- og interiørblogger?

I disse dager dekker mediene rettsaken mot Anders Behring Breivik. Alle debatter i TV, aviser og på nett handler om den fatale forbrytelsen som ble utført 22. juli i fjor. I går hadde NRK et opphold i debattprogrammet. Da handlet det om mishandlede barn og hvordan de ble sviktet av familie, barnevern og andre offentlige instanser.

Jeg følger med på disse viktige debattene, og jeg følger også med på en litt snål og navlebeskuende feminismedebatt som handler om...., ja, det er pinlig å si det: cupcakes. Marta Breen og co har gjort bloggende mammaer til skamme.

De får god hjelp av Trude Ringholm i Dagbladet Magasinet. Ja, så sint er Trude på bloggerne at hun formulerte dette i papirutgaven som ikke kommer på nett:

"Stadig flere yngre kvinner insisterer - på Facebook eller i egne blogger - på at de er Iykkelige, vakre, spesielt gode mødre og prektige til tusen. De serverer en kvalmende, konservativ og selvsentrert suppe om seg selv, ispedd noen oppskrifter og interiørtips - og drar barna sine inn i søtsuppa."

"Handler mammablogging om nesegrus og navlebeskuende beundring?" spurte jeg på mammabloggerseminaret. Vet ikke de fleste oppegående kvinner (og menn) at de aller fleste av oss kan kose seg med en interiørblogg og ta en doktorgrad samtidig?

Gruppen som kaller seg feminister (som etter min mening ikke er det), har tydeligvis ikke lest statistikker når det kommer til bloggingen. De hevder det er en husmortrend i dagens samfunn og cupcaken blir selve symbolet på debatten.  Det finnes ingen vitenskapelige bevis, overhodet ingen forskning, som påpeker denne trenden. Nei, heller tvertimot.

Jeg tror de aller fleste bloggerne forstår at blogging er en hobby, ferdig med det. Det er ikke noe stort verre enn å kjøpe KK eller bladet Mamma.

Hvorfor baker ikke menn cupcakes? spør Tharaniga L. Rajah i Nye Meninger, Dagsavisens debattforum. Hun hevder feministene nedgraderer såkalte "kvinneinterresser."

Jeg er hjertens enig og sier til alle skeptikere:

Ja, vi trenger kake-og interiørblogger. Hvorfor? Fordi verden er så alvorlig fra før. Vi trenger noe praktisk og kreativt. Fordi småbarnstilværelsen er stressende og slitsom. Vi trenger råd, tips og en klapp på skulderen.

Selv vil jeg rette en takk til alle interiørbloggere som har gjort meg mye flinkere til å innrede stuen
 ;-)

Nei, ha en god helg! Nå har jeg sagt siste ord i denne saken.

En størrelse passer langt fra alle: Velkommen til Mammabloggerseminar :-)

Barnebokforlaget arrangerer et mammabloggerseminar på Litteraturhuset.

Mammabloggere er i visse kretser like upopulært som rosa lego, men vi skal vise at mammablogging er så mye og så mangt.

Dersom du blogger eller har lyst til å blogge, microblogger på Facebook eller Twitter, skriver oppgave som student eller lignende, er du hjertelig velkommen!

Jeg skal holde foredrag om følgende temaer:

Unnskyld min kjære laptop og min kjære blogg

Nesegrus og navlebeskuende beundring?

Elsket og hatet på grunn av boken Ikke bare mamma

Fra Kreativmamma til Aktiviteter for barn AS

Kom en tur innom, da :-)

Blogging, identitet og nettverk del 4: Fra Kreativmamma til Aktiviteter for barn AS

Dette er siste innlegg og siste ord i denne saken. Jeg ønsker å bruke den siste skrevne stund til å fortelle om noe jeg aldri, aldri, aldri hadde klart meg foruten: NETTVERK.

Uten nettverk hadde jeg i dag vært, ja jeg vet ikke helt, men jeg hadde uansett ikke skrevet bok, vært skribent og deleier i Aktiviteter for barn AS. Uten nettverk hadde jeg ikke hatt støtte, oppmuntring, tjenestebytte, kontakter og kunnskap nok til å starte mine kreative prosjekter. Det er så mange jeg vil takke og jeg håper og tror jeg også har gjort samme nytten for andre.

Kreativmamma var et nettverk jeg startet i 2009. Ideen bak nettverket var å samle mammaer i hele Norge på en nettside som ønsket å skape en familievennlig arbeidsplass. Jeg ønsket ikke en stresset hverdag der jeg så lite til barna mine. Samtidig har jeg alltid hatt store ambisjoner, ja det bor en hardcore karrierekvinne inni meg. Men da jeg fikk barn, da jeg ble mor, DA skjønte jeg virkelig hva livet dreide seg om. DA skjønte jeg at barna måtte komme i første rekke.

Dette ble ikke et hinder for min karriere, tvert i mot! Å skape sin egen arbeidsplass er jo drømmen for alle kreative mennesker, om man har barn eller ikke. Jeg vil gå så langt og si at moderskapet er en karrierefordel. Og ikke nok med det: det skaper en mer bærekraftig karriere for familien. Vi kan skape gode arbeidsplasser der det er romslighet for foreldre til å kunne jobbe fleksibelt i småbarnsfasen. Vi kan forandre samfunnet hvis vi vil!

Aktiviteter for barn. Sommeren 2008 og 2009 jobbet jeg i København. Jeg tok med mann og  barn og vi leide leilighet i sentrum begge årene. Det første året jobbet jeg hele sommeren og det var mannen min som var hjemme med barn hele tiden. Det andre året ønsket jeg også at noen av ukene vi var i København skulle være ferieuker. Det viste seg å være en god ide, for da viste mannen min meg en hjemmeside for foreldre der de kunne søke om barneaktiviteter i området. Jeg tenkte den gang: dette er jo en forretningside servert på sølvfat, lagt rett i fanget på meg og klar til å klekkes ut på det norske marked.

Etter et raskt googlesøk fant jeg ut at det ikke fantes noe lignende norsk alternativ og jeg kontaktet webdesigneren jeg samarbeider med umiddelbart. Vi fikk flere med oss på laget og vi startet et lignende konsept i Norge.

http://aktiviteterforbarn.no/ ble født 1. april 2010. Den 26. mars 2012 ble den lille krabaten et AS der jeg er daglig leder.

Jeg ville aldri klare meg dersom jeg ikke hadde vært en god relasjonsbygger. Jeg har mange ulike nettverk, både i form av hjemmearbeidende mødre, illustratører, skribenter og samfunnsdebattanter, gründere og studenter. Alle mine kontakter ser jeg på som mine likeverdige og jeg er opptatt av at det til enhver tid skal være en vinn-vinn situasjon.

Jenter: ikke gjør gratisarbeid for lenge. Krev noe tilbake, og ikke minst: når du spør om hjelp, tilby hjelp tilbake. Ha alltid denne tommelfingerregelen i hodet, så skal det nok gå bra.

Når det gjelder Kreativmamma.no, så ble siden dessverre ødelagt av virus. Vi hadde valget mellom å måtte bygge opp hele siden på nytt eller skrinlegge konseptet. Et nytt nettverk ble dannet på Facebook; Lekent Nettverk. Nettverket består av både kvinner og menn, og dersom du vil være med, så send en forespørsel!

Hvorfor kan ikke leker være dyre?

Det er loppemarked på Bekkelaget skole og som tro korpsmamma tar jeg turen gjennom leiligheten for å finne noen lopper å donere. På barnerommet finner jeg litt forskjellig, men husker med gru på de tre søppelsekkene jeg kastet i høst.

Vi ryddet barnerommet i høst og sorterte lekene i kasser. Etter årevis med rot, leker som ble tråkket på og ødelagt fordi de lå på gulvet, stabling i skap og skuffer og under sengen, fant vi ut at vi måtte ha litt mer orden hjemme.

Jeg husker da Amalie var liten og stabbet rundt i olakjole og smokk i munnen. "Hun skal aldri få mye leker," tenkte vi da og dette løftet forsøkte vi å holde i alle år. Likevel hopet det seg opp på rommet til henne og lillebror Lukas.

Da Mikael ble født i fjor hadde vi mange fine babyleker å hente frem. En lekekasse laget av tre ble kjøpt på forrige loppemarked. Minsten i hus trenger visst også leker, selvom de blir liggende i lekekassen for alt annet enn lekene er jo spennende.

Samtidig er jeg mamma og gründer. Via firmaet Aktiviteter for barn AS forsøker vi å importere produkter som skal skape gode stunder mellom barn og voksen. Vi har fått agenturet på et danskprodusert merke og vi jubler og gleder oss over å ha eneretten på salget av varene på det norske markedet. Problemene dukker opp når vi sitter i møte med butikkene. De fleste opererer med 2,5-prinsippet. Vi kjøper inn produktene fra Danmark, som ikke regnes som et lavkostland. Dette fører til at sluttprisen blir høy. Vi konkurrerer med firmaer som importerer produkter fra lavkostland, som f.eks. Kina, til lave priser. Dette fører til at norske barn kan fylle skuffer, skap, gulv og til slutt søppelkasser med enda flere leker.

Jeg tenker i mitt stille sinn: hvorfor kan ikke leker være dyre?
Hvorfor må det være billig? Ved hvilket tidspunkt ble vi nordmenn så handlingslammet, så lite bevisste at vi startet et forbrukskappløp, en sirkel vi ikke kommer ut av?
Hvorfor kan ikke norske barn få noen få leker til høy pris og til så god kvalitet at lekene kan gå i arv til andre barn?
Hvorfor kan det ikke være mer vanlig i norske hjem å donere leker til loppemarked for så å kjøpe nye leker samme sted?

Jeg er ikke enig med Rema 1000. Det enkle er ikke det beste.

Blogging, identitet og nettverk del 3: Elsket og hatet på grunn av boken "Ikke bare mamma"

Internett reflekterer det virkelige liv

Jeg har blogget, jeg har diskutert, blitt fykende forbannet, lei meg, skuffet, glad og blitt beriket. Nå om dagen snakkes det mye om at internett er et problem i norske skoler. Problemet ligger i at ungdommene i ungdomsskolen og VGS sitter så mye på Facebook og Twitter (og sikkert noen ungdomsgreier jeg er for gammel til å skjønne...) at de mister konsentrasjon og arbeidslyst. Jeg ser problemet og jeg forstår også frustrasjonen fra foreldre, lærere og journalister. Men hør her: det er fullt mulig å oppdra ungdommen til god nettbruk. Jeg vet det, for jeg har virkelig fått erfare at sosiale medier kan være din beste venn eller verste fiende. Jeg ønsker å fortelle litt om mine personlige erfaringer med å skrive boken "Ikke bare mamma."

Internett har noen farer der ut, ja, og internett kan også bidra til at mennesker blir avsondret fra virkeligheten. Nettopp derfor trenger barn og unge i dag å lære nettvett. Her kan vi Mammabloggere faktisk være en ressurs.

Elsket og hatet i sosiale medier

Jeg har stort sett positive erfaringer med sosiale medier. Stort sett har jeg oppført meg fint og klokt nok til å styre unna det verste. Men jeg har også opplevd å bli hatet. Jeg vil kanskje overraske dere når jeg sier at jeg selv oppsøkte mennesker med hatefulle og stygge ytringer mot meg. Dette skjedde da jeg skrev boken "Ikke bare mamma."

Temaet er kontroversielt. Boken handler om unge mødre, men er milevis fra freakshowet som gjør den samme gruppen til underholdning i programmet "Unge mødre."
Jeg startet i utgangspunktet med en oppmuntringsbok med et enkelt budskap: du trenger ikke å være ferdig med alt før du får barn. Dette gjorde jeg fordi jeg personlig merket presset da jeg ble mor i en alder av 23. Prosjektet startet som et innlegg i Aftenposten: Ung mor - et privilegium
I prosessen fant jeg ut at boken var viktigere enn som så: de som ble mødre i tenårene (17+) opplevde ofte å ikke få støtte til å bære frem barnet. De ville bli mødre i en helt uutholdelig livssituasjon. Boken gikk fra å være et koselig fritidsprosjekt som kanskje skulle lykkes, til en nødvendig bok for samfunnet. I dag er den det eneste som finnes av litteratur på dette feltet og det er jeg stolt av!

Internett som ressurs og som begrensning

Bak enhver bok ligger det timesvis med research på forhånd. Internett var viktig for meg i prosjektet, men du skal ikke bruke internett ukritisk. Du kan risikere å ha en Facebookgruppe med 15 personer som "hyller" deg og ditt prosjekt hvis du ikke også oppsøker de som ikke liker deg. På den tiden var ikke Facebook like stort som det er i dag, så jeg brukte ikke Facebook i like stor grad, men på ulike forum gikk diskusjonen løs.

For å gjøre en lang historie kort: ved å oppsøke mine motstandere på internett la jeg også samtidig hodet på hoggestabben. Folk har en tendens til å bli mer direkte og personlige når de opptrer under et anonymt kallenavn. Til tider kunne kommentarer oppleves som et dolkestøt i magen, men innimellom kom det også innlegg med godt formulerte motargumenter. Dette ga meg en unik mulighet til å tenke over hvordan jeg på en ryddig måte skulle svare på enhver form for motargumenter.

Godt forberedt til å møte media med god selvtillit

Å eksponere sin person, sitt navn og sin stemme i media er noe av det skumleste som finnes - tro meg, jeg vet det! Nettopp derfor er jeg og flere av mine nærmeste så overrasket over at jeg taklet dette så bra. Jeg sier ofte at sosiale medier er årsaken til at det gikk så bra. Nettopp via sosiale medier fikk jeg erfaringer på godt og vondt. Jeg møtte mine motstandere og jeg innarbeidet gode motargumenter.

Da jeg siden møtte hyggelige journalister i NRK, TV2, Klassekampen, Kvinner og klær, bladet Mamma osv. svarte jeg godt for meg, for jeg hadde hørt alle motforestillingene på forhånd. Det var en herlig og befriende følelse å være så trygg på meg selv og mine meninger!

Så jenter - bruk internett, men bruk internett fornuftig!

Mer om Ikke bare mamma

Kanskje de som gjør deg vondt er svakest likevel?

Anders Behring Breivik hevder han handlet i nødverge.  Dette er et hån mot ofrene og alle deres pårørende. Dersom jeg hadde hatt mulighet til å lese opp et åpent brev til tiltalte i dag ville jeg ha sagt:

Anders Behring Breivik - du er svakest av oss alle! Du går løs på ungdommer, ja noen av dem halvparten av din alder, og ser på deg selv som et offer etterpå.

Du er nok et sammensatt menneske, med mange sider, og jeg tror ikke at du er født ond, men et eller annet har gått galt på veien. Da den første rapporten om din psyke ble offentliggjort kom det reaksjoner av ulik art - noen mente vi måtte akseptere, andre ble forferdet. Jeg tilhører de sistnevnte.

Jeg ble forferdet, sint og lei meg over å ha et system som kan skille mellom tilregnelighet og utilregnelighet når mennesker begår avskyelige handlinger som nettopp du har gjort. Du visste hva du gjorde og du gjorde det med ondt blod. Hva som er grunnen til at du gjorde som du gjorde bør ikke ha noen betydning for straffen du fortjener. Jeg snakker ikke om straff som hevn, men som en gjenopprettelse for det du har gjort.

VI (Norges folk) hadde rett til å kreve en ny rapport, for du hadde angrepet oss!
VI hadde rett til å protestere selv om vi var hverken jurister eller psykiatere, for du har skadet så mange liv, så mange sjeler!
VI protesterte fordi vi har styrke nok til det du ikke har: empati, innlevelse og moral.
VI som protesterte våget å være systemkritiske der andre hadde blind tro på systemet og VI vant tilslutt!

Ondskapen og hatet ble slått tilbake med kjærlighet for de omkomne og deres familier i fjor. Kjærlighet for helt vanlige mennesker som skulle på jobb en vakker julidag. Kjærlighet for vanlige ungdommer som skulle på konferanse til en idyllisk øy i Tyrifjorden og møte venner, få seg en kjæreste, og ja - gjøre en innsats for samfunnet vårt fordi de hadde en brennende idealisme og et ønske om å forandre samfunnet. De var bare ungdommer, Anders Behring Breivik. Hva tenkte du egentlig på? Har du aldri vært ungdom? Aldri vært engasjert? Forelsket? Aldri sittet rundt leirbålet med fullt av venner mens en av de andre spilte på gitaren i de sene nattetimer?

Det er mulig du forakter Arbeiderpartiets politikk, og det har du din fulle rett til, men hvorfor må hatet gå utover menneskene du rammet? Du lever i et demokrati og har din fulle rett til å heve din røst og til å stemme på et annet parti!

"Ser dere på meg som et monster?" spurte du de sistnevnte sakkyndige da du skulle analyseres for andre gang. Nei, jeg ser ikke på deg som et monster. Jeg ser heller ikke på deg som en syk person. Du er først og fremst svakest av oss alle.

Våg å være


Våg å være ærlig

våg å være fri.
Våg å føle det du gjør
si det du skal si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?


Våg å være nykter

våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!

Hans Olav Mørk 1995

Blogging, identitet og nettverk del 2 - Nesegrus og navlebeskuende beundring?

Dere kjenner sikkert Facebookekspert Ninette Karlsen fra humorserien Torsdag Kveld fra Nydalen. Sigrid Bonde Tusvik er i sitt ess når hun parodierer den frittalende trønderen som på en humoristisk måte klarer å vri alle livets nedturer over til lykke og harmoni på Facebook. Første gang jeg så henne lo jeg hysterisk. Hun setter virkelig fingeren på noe. Facebook er visst blitt det som i eldre tider var "Vi møtes på kirkebakken og skravler." Siden kom tabloidpressen med Se og Hør i spissen. Ingen leser det, men jammen får de til gode salgstall likevel.

På Facebook skal man fremstå som perfekt, ifølge mange av mine venner. Jeg hører ofte om folk som irriterer seg over at alt virker så lettvint, så lykkelig og greit på Facebook. Har disse skeptikerne et poeng?
Gjelder dette også mammablogging? Legger vi bare ut solskinnshistorier om hvordan det er å være mamma? Tar vi bilde av leiligheten vår fra en vinkel som får den til å se ut som et utklipp av et interiørmagasin og av kaken som ble vellykket etter 10. forsøk? (vi glemte å nevne at de 9 første gangen endte kaken i fiasko...)

Det blir litt i samme gata som debatten rundt julekortene. Enkelte irriterer seg over at julekort alltid fremstiller idyllen i familien. Storesøster har nettopp fullført ungdomsskolen og skal nå begynne på Dramalinjen på etellerannet VGS. Hun har toppkarakterer og kom inn der hun ville. Lillebror er aktiv som alltid, spiller fotball, går på speider og spiller gitar. Et under at guttebassen orker! Og minsten i familien hun er bare så utrolig søt. Hun passer hunder, katter og kaniner for alle naboene. Hun synger, hun danser og hun synes at livet er skjønt - og vi var forresten to uker i Tyrkia i sommer og det var vår livs største opplevelse. Ja, livet er bra. God jul og godt nyttår!

Hvilken historie forteller du om ditt liv?



Jeg har et litt annet syn på saken. Selvsagt byr livet på utfordringer. Selvsagt er jeg sliten, frustrert, forbannet og det som verre er. Som mamma lever jeg ikke i evig harmoni og lykkerus, jeg blir så sinna på de tre barna mine til tider og når det stormer som verst vurderer jeg seriøst å hoppe ned fra verandaen.


Livets hverdag består av store og små problemer. Søren, jeg glemte at eldstemann skulle ha gym i dag og hun gikk på skolen uten gymbag! Jeg løper heseblesende til skolen med gymbagen under armen og håper at katastrofen kan avverges. Skit! Der kastet han i midten opp midt på stuegulvet. Dette kom jammen ubeleilig. Og minsten får tenner og skriker om nettene til vi river oss i håret av frustrasjon og sinne. Neste dag er han like blid mens vi går rundt i en tåkedal og lurer på hvor vi er i verden.

Jada, livet består av disse problemene, men nettopp derfor synes jeg det er ekstra viktig med et positivt fokus. Det er nettopp derfor jeg hele tiden trenger å minne meg selv på hvor heldig jeg er, for jeg har jo vunnet det store livslotteriet!

Vi er mammaer og vi duger!


Vi bygger vår identitet via Facebook, blogging, Twitter og andre sosiale medier, som vi gjør i det virkelige liv. Vi liker å fortelle den positive historien om oss selv og er egentlig det så ille? Vi forteller de positive historiene om barna fordi vi er gode mødre. Tenk så ille det hadde vært dersom vi hadde blottlagt alle barnas feil, mangler og fiaskoer? Det hadde vært tidenes dårligste julebrev spør du meg!