Jeg er kvinne og derfor har jeg dårlig selvtillit?

Etter å ha deltatt på diverse arrangementer som skal "løfte kvinnen" har jeg gjort meg noen funderinger. Det virker som om det å være kvinne av enkelte oppfattes som at du skal ha dårlig selvtillit.

Det går mot høst, vi trekker inn i de lune hjem og tar frem avisen, tekoppen og ullteppet. Det blåser, det regner og det er kaldt. Det er tid for kvinnekonferanser. "Du er kvinne og du duger! Du kan utrette mirakler!" budskapet går rett inn i hjertene til forsamlingen. Jeg snakker om arrangementer som Damefeber, Kvinnovasjon og lignende. Der kreative kvinner møtes og knytter kontakter. Der kvinner med ønske om å starte en bedrift, satse på håndarbeid eller noe annet skal få en raskere vei til suksess.


Budskapet er alltid det samme: vi er kvinner og vi har dårlig selvtillit. Vi har en oppdragelse som sier at vi skal være snille, gutta skal være tøffe. Derfor klarer gutta dette bedre enn oss. De er tøffere, har mer tro på seg selv og er i det rette miljøet for å holde ut i kampens hete. Kvinneflokken derimot er visst oppdratt til å ikke ønske noe stort, tenke smått om seg selv og først og fremst være opptatt av andres suksess.

Kanskje er det en sannhet i dette budskapet, kanskje ikke. Det avhenger av miljø og hvilken generasjon vi hører hjemme i. Da Pippi Langstrømpe for første gang ble lansert i 1945 fremsto hun som en protest mot synet man den gang hadde på barn og da først og fremst jentebarn. Barn skulle helst ikke synes og høres, de skulle være fine i tøyet, veloppdragne og ordentlige. Den rødhårede rakkerungen ble en herlig motvekt til den tids velfriserte og ordentlige pikebarn.

I dag er det ikke lenger slik. Som representant for en generasjon kvinner som er født og oppvokst på 80-tallet kan jeg aldri huske at noen har fortalt meg at jeg skal holde munn fordi jeg er kvinne. Ingen har sagt jeg er mindre istand til å ta høyere utdanning, ta styreverv eller starte mitt eget firma. Mens det i tidligere parforhold var en forestilling om at mannens karriere skulle prioriteres, mens kvinnens var valg nummer 2, har jeg enda til gode å møte noen i min generasjon som tenker slik.

Så hvorfor skal jeg da hjelpes til bedre selvtillit bare fordi jeg er kvinne? Det er sannelig på tide at menn med dårlig selvtillit setter foten ned og krever sin rett til "støtte og oppmuntringsseminarer."

Hilsen kvinne med god selvtillit