torsdag 22. mars 2012

For ressurssterk eller for ressurssvak?

Tilhører du en av disse gruppene kan du egentlig bare gi opp dersom du kjemper mot systemet. Det er egentlig bare å kapitulere, legge alle kamper bort, for det er et stempel i panna du ikke blir kvitt.


For sterk til å være offer


For halvannet år siden jobbet jeg med å lage en historie om kvinner som ble utsatt for mishandling og hvor vanskelig det for disse kvinnene var å bli trodd. Bakgrunnen for dette engasjementet var at jeg hadde en nær venninne som hadde blitt utsatt for både psykisk og fysisk mishandling av mannen sin. Hun ønsker full anonymitet i mediene, så jeg får ikke lov til å skrive deltaljene, men jeg får lov til å nevne at jeg kjenner en kvinne som sliter. Som sliter mot systemet fordi hun er for ressurssterk. Jeg spurte henne om vi skulle finne på noe lurt sammen? Skulle vi skrive en historie om flere kvinner med lignende erfaringer slik at andre i samme situasjon ville lese om det, føle seg sett og hørt for en gangs skyld? Hun sa ja og var behjelpelig med å skaffe til veie kvinner som ville fortelle sin historie. Jeg valgte å samle deres erfaringer i den fiktive personen Liv. Jeg skrev en lang sak om det i bladet Kvinner og familie, og en kortversjon i Aftenposten


Disse historiene har gjort inntrykk på meg personlig. Jeg trodde vi hadde et samfunn som tok vare på ofre og ikke overgripere. Dessverre var jeg naiv. For dersom ofrene i enkelte tilfeller fremstår som "for sterke" blir de ikke trodd. Dersom de fremstår som "for svake" mister de sympati. Mishandlede kvinner balanserer på en syltynn linje av politisk korrekthet, ifølge forskerne Yngvil Grøvdal og Helga Heggebø.

For sterk til å være syk


Anna Tostrup Worsley er for sterk til å være syk. Hun kaller seg selv profesjonell pasient og driver bloggen Diagnostisert.no. I oktober 2011 sto hun frem i Aftenposten med et innlegg som retter seg mot NAVs politikk rettet mot langtidssykemeldte. "Jeg vil også jobbe," er overskriften i kronikken. Videre gir hun oss en del av hennes livshistorie. Hun er en av de uheldige langtidssyke. Som tenåring utviklet hun sykdommen leddgikt. Som om ikke dette var nok, ble hun utsatt for en bussulykke i begynnelsen av 20-årene. Likevel er hun en person som både er kreativ, løsningsfokusert og selvgående. Så selvgående var hun at hun en periode opprettet sitt eget Aksjeselskap og ansatte seg selv.


Hun skrev bok og holdt foredrag om sykdommen sin, om mestring og om å leve livet på tross av alle livets hindringer. Dette fungerte helt til hun fikk en ny periode med smerter. Beskjeden fra NAV var nedslående: dersom hun var frisk nok til å være gründer, var hun ikke syk nok til å motta sykepenger. Jeg tenker at de ansatte ved NAV trenger en påminnelse av at Norge i 1997 hadde en statsminister som måtte sykemeldes på grunn av depresjon.

Enden på visa er sørgelig: Anna er for syk til å være blakk. Derfor må hun gi opp firmaet sitt. Nå er hun ufør på livstid. Hun gikk fra den ene kategorien til den andre.

Kan noen fortelle meg hva som er grunnen til denne galskapen? Det er ikke rart at Norge er under lupen av diverse komikere i disse dager, for dette er virkelig tragikomisk.


Vi lever i verdens beste velferdsstat og skryter av vår historie, vårt system og vårt verdigrunnlag til andre land. Vi liker å tro om oss selv at vi i Norge hjelper "de som er svake." Men kanskje er nettopp dette problemet: vi kaller enkelte menneskegrupper for "svake grupper" og de som trenger vår hjelp for "vanskeligstilte."

Det er mulig jeg kaster ut en brannfakkel her, men jeg tror at mange i vårt samfunn faktisk er undertrykket av systemet pakket inn i "godhet." 


tirsdag 13. mars 2012

Jeg skal holde foredrag på mammabloggerseminar :-)

Den 24. april er jeg invitert til å holde foredrag på Mammabloggerseminaret i regi av Barnebokforlaget på Stena Line. Jeg er takknemlig for tilliten, for jeg har ærlig talt veldig lite erfaring med foredragsvirksomhet.

Som skribent, derimot, er jeg mye mer erfaren og jeg lærer så utrolig mye når jeg treffer intervjuobjektene mine. Forrige uke møtte jeg en gründerkvinne ved navn Niru Kumra. Hun driver indisk matkurs i firmaet sitt, Masalamagic. Hun fremsto som en sterk og handlekraftig kvinne og jeg stilte henne følgende spørsmål: "Det virker som om du har ridd på en bølge av suksess. Har noe vært vanskelig?" Etter å ha tenkt seg om et øyeblikk svarte hun: "jeg er av den oppfatning at det som er vanskelig, er det man lærer av."

Så da er det bare å hoppe i det dype hav! (ikke bokstavelig altså...)

Og dersom jeg driter meg ut, så er det bare en hel forsamling som ser det. Verre er det ikke!

Mer om seminaret på Barnebokforlagets blogg.






søndag 11. mars 2012

Blogging, identitet og nettverksbygging del 1

Unnskyld, min kjære laptop og min kjære blogg



Jeg som var en blogger av den mer irriterende og utleverende sorten har de siste par årene hatt noe som er ganske nærme bloggtørke. "Jeg gidder ikke bruke så mye tid på bloggen min lenger, for det er ikke nødvendig," har jeg tenkt. Jeg gidder ikke bruke så mye tid fordi jeg nå har kommet lenger. Blogging var noe jeg gjorde før alt jeg fikk til - bokutgivelse, starte og drive mitt eget firma som nå blir AS, redaktør for medlemsblad, utgivelse av SHUFFELbooks, artikler for Hjemmet Mortensen, ja lista begynner å bli lang, men hva var egentlig opprinnelsen?


Bloggingen.

Og skal jeg bare kappe av beina på stolen jeg sitter på? Er jeg virkelig så tankeløs og så lite opplyst at jeg tror at det å slutte å blogge på det nåværende tidspunkt fører til videre suksess? Nei, vet du hva!

Line is back in business!
Nå er pappaen i huset i pappapermisjon og jeg må krype ut av den trygge sonen som kalles "fødselspermisjon." Med de to første barna taklet jeg dette dårlig, for jeg var så trygg og rolig i morsrollen. Nå som jeg faktisk også er trygg i rollen som skribent og markedsfører er det ikke like skummelt lenger. Jeg har flere bein å stå på. 


I kveld oppdaterte jeg hjemmesiden min. Jeg oppdaterer selvsagt dette på min kjære blogg.

Unnskyld kjære PC, unnskyld kjære blogg og unnskyld alle mine venner i den virtuelle verden.

I kveld skjønte jeg det. Jeg skjønte hvorfor sosiale medier er blitt en kritisk suksessfaktor for meg. Det  handler ikke om datamaskiner, det handler om mennesker!

Jeg kommer sterkere tilbake med dette temaet! Jeg skal nemlig holde et foredrag om temaet på en konferanse for mammabloggere og jeg gleder meg!