torsdag 24. mai 2012

Korps? Nei, det får du ikke lov til!

Det er vår i luften. Bladene på bjørketrærne begynner å spire, syrinene vokser frem og parfymerer gatene, solen skinner,  innimellom regner det og best av alt for alle barn: det er 17. mai. Og hva er så spesielt med 17. mai? "Vi kan spise så mye is vi bare vil!" sier mange barn. De kan spise mye is, ja, men først må de gå i tog.

Og hvem er det som leder togene? Barnekorpset. Eller var det kanskje veteranene som på mange Osloskoler i år? Moss engasjerte en rekke svenske korps i fjor, kan dette være løsningen også i år? Korpsene er i krise og mange har halvert antall medlemmer i løpet av få år. I følge Norges Musikkorpsforbund sliter de mest med å holde på de som er i alderen 11-15 år. Dersom utviklingen fortsetter kan det se mørkt ut for skolekorps i fremtiden.

Charlotte Elvedal har skrevet en artikkel på Psykiskhelse.no om å være engasjert korpsmamma og hvor bra dette er for hennes mentale helse. Hvert år møter hun derimot masse medlidenhet fordi hun er korpsmamma, men hun er egentlig ganske glad i å være det. Medlidenheten og forståelsen hun møter kjenner jeg meg igjen i, men jeg forstår ikke helt hvorfor det er så synd på oss korpsforeldre når det er så koselig hver gang vi treffes.

Den 18. mai kunne NRK Nyhetene melde at korpsene slet med rekrutteringen. Kanskje ikke så rart når så mange barn ikke får lov til å gå i korps? Hvor ofte hører du ikke foreldre si: "Du får lov til å gå på hva du vil, så lenge det ikke er korps." For mange foreldre er det å la barna gå i korpset det samme som å slite seg helt ut på kakebaking, loppemarkeder og 17. maiarrangementer. Ja, slitsomt er det og enda mer slitsomt vil det bli hvis korpsene skal fortsette å minke i antall musikanter. Da sier det seg selv at det blir mye arbeid på de få foreldrene som gir barna tillatelse til å gå i korps.

"I Norge er kultur koselig, men ikke særlig viktig," hevder den australske professoren Anne Bamford. Hun har studert kulturlandskapet i Norge og er sjokkert over den manglende statusen og prioriteringen dette feltet har i oljerike Norge. Kjønnsubalansen er noe hun undres over. Flere av guttene hun har intervjuet forteller at de er flaue over å enten spille et instrument eller gå på dans. Idretten prioriteres fortsatt i større grad gjennom statlige støtteordninger og via overskuddet fra Norsk Tipping. Hvorfor er det egentlig slik?

17. maitog uten barnekorps. At Norge er et land som nedprioriterer kultur viser seg kanskje på det norskeste av det norske: 17.  maitogene. Vi liker å skryte av barnetogene til våre utenlandske venner og ser det som en viktig del av vår nasjonale identitet, men vi gidder ikke å løfte en finger for at korpsene fortsetter å eksistere. Hva er logikken i det?


Les også:

Hverdagslykke til festbruk
Korps er bedre enn sitt rykte


1 kommentar:

  1. Du kan spørre. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, det har kanskje noe med markedsføringen av korpsene? Stort sett er de bare merkbare i mai og dermed forsvinner de ut av bevisstheten til folk resten av året.

    SvarSlett