Det passer egentlig aldri...

Bloggeren Martine er medisinerstudent og tobarnsmor. Hun ble mor i en alder av 19. "Alle så på meg som mislykket," sier hun til NRK Puls.

Dette bringer på nytt temaet jeg tok opp i fjor, da jeg ga ut boken "Ikke bare mamma."

Hvorfor er egentlig Martine mislykket?

Er det fordi hun som mor i større grad kan forstå og sette seg inn i de ulike temaene i medisinerstudiet?
At hun, som har gått gravid og født to barn, vil kunne ha en fordel når hun skal lære om disse temaene?
At hun i tidlig alder har en livserfaring som i større grad gjør henne i stand til å møte pasienter og pårørende enn om hun ikke hadde hatt barn?
At hun kan møte nybakte, usikre mødre som løper til legen for hver minste lille ting kan si: "jeg vet akkurat hvordan du har det."

Jeg kan rett og slett ikke forstå hvorfor Martines barn skal være en karrierekiller. Heller tvert i mot. Dette spørsmålet problematiserer jeg og reiser i Ikke bare mamma. Hvorfor skal barn være et hinder for unge kvinner når vi har kjempet frem ordninger som barnehageplass, studentbarnehager, foreldrepermisjon via Lånekassen, studiestøtte for foreldre +++

Jeg bare spør: er unge foreldre gammeldagse eller de som dømmer valget vårt?
For det er i mange tilfeller snakk om bevisste og overveide valg!

Se hele programmet her.

Ikke bare mamma i mediene:

Nationen: Ung mor - kjipt eller kult?

Klassekampen: Grasrotfeminist
God morgen Norge TV2: Abortpress mot unge gravide
Dagen Magazinet: Kvinnekamp i en ny tid

ps. Ingunn Yssen er med i programmet. Hun er enig med meg for første gang.  Vi er altså ikke erkerivaler på alle områder.

ds. Jenny Jensen er også med. Hun og jeg deltok i en Dagbladetreportasje i 2007 om ung eller gammel mamma. Jeg var hjemme hos henne og fikk signert CD og DVD :-)

Det passer egentlig aldri... sier vi. La meg innføre et nytt begrep: det passer ALLTID!

HEIA MARTINE!

Dei gamle kvinnene

Av Åse Marie Nesse

Sterkare enn alle
er dei gamle kvinnene
dei kan bere sju vaksne søner
på strakt hjarta
løfte opp ein fallen sjømann
me sine krokete fingrar
falla i bøn

og utan å klage
kan dei vake under vekta av
ein gjennomsnitts småby
med blytunge sorger
som søv

Sterkare enn alt i verden
er dei gamle kvinnene
dei lever av luft og einsemd
riv av kalenderen med stor ro
og greier nesten
å overvinne døden