Vær varsomme, kjære foreldre

Hver dag utsettes barn og ungdom for umenneskelig mobbing, ja de finner ikke fred noe sted, for mobbingen foregår også innad i sosiale medier.

Barn er barn og det har de alltid vært. Teknologien lærer de fort, konsekvensene derimot er de altfor unge til å se.

Tenk hvis storesøster tar bilde av lillebror naken og sender det videre til bestevenninna for å tulle litt. Kanskje legges bildet ut på You Tube fordi barn ikke alltid forstår konsekvensene og ikke alltid forstår rekkevidden av det de gjør. De ser kun en skjerm og ikke at hundretusener sitter bak en annen skjerm og følger med.

Vi er mammabloggere og vi ønsker å være nabokjerringa som bryr seg. Bloggene våre har mange andre mammaer som lesere. Vi ønsker derfor å komme med noen gode forslag som kan være til hjelp for andre.



1) La PC-en være i stua eller i et annet fellesrom. Hvorfor skal barn og unge ha egen PC på rommet? Dette gjør at du mister ALL kontroll. Det finnes mange voldsfilmer lett tilgjengelig på You Tube. Det er ikke alle programmer som skal beskytte mot skadelig innhold som beskytter mot ALT. Dessuten: La dem ha en KREATIV barndom og ikke en DIGITAL barndom.

2) Før var webcamera et tilleggsutstyr man kjøpte til PCen. Nå er de fleste utstyrt med webcamera allerede. Du skal være klar over at barn og ungdom legger ut bilder som kan skade deres omdømme stygt. Det finnes flere eksempler på jenter ned i 12-års alderen som er blitt bedt om å posere i bare undertøyet. Ved å ha PCen i stua eller et annet fellesrom er det mindre sjanse for at nettopp dette skjer. SNAKK med barn og ungdom om dette.

3) Barn og unge må ALDRI, ALDRI under noen omstendigheter møte mennesker de har chattet med på nettet alene.

4) Sørg for å hele tiden følge opp barn og ungdom som bruker sosiale medier. Dersom de er på Facebook: krev at de tar deg inn som venn og følg med! Det er aldersgrense på Facebook, men barn lærer likevel fort hvordan dette mediet brukes. Ikke snu ryggen til og tenk at sosiale medier er noe som kommer når de blir tenåringer. Dette er snakkis allerede i første klasse.

4) Sørg for å hele tiden følge opp barn og ungdom som bruker sosiale medier. Dersom de er på Facebook: krev at de tar deg inn som venn og følg med! Det er aldersgrense på Facebook, men barn lærer likevel fort hvordan dette mediet brukes. Ikke snu ryggen til og tenk at sosiale medier er noe som kommer når de blir tenåringer. Dette er snakkis allerede i første klasse.

5) Det er ene og alene de som blir tatt bilde av som bestemmer om bildet skal slettes. PUNKTUM! Skal du ta bilde av noen må du spørre først. Hvis vedkommende sier du skal slette dette etterpå, så gjør det.

6) Ha alltid kontroll dersom barna tar bilder med Ipoden, Iphonen, mobiltelefonen eller lignende. Gir du disse produktene til barna dine, er det du som eier dem. Det vil si at du har passordet og sjekker bildene barna tar hver eneste dag. Hvis noen bilder er på kanten, sletter du dem.

Vær varsom, vær trygg og vær tilstede!

MELD DEG INN I FACEBOOKGRUPPA OG STØTT EN GOD SAK!

Kampanje uten grenser

Det var en gang en dame som fikk en liten sønn. Han vokste opp som en aktiv krabat. Spilte fotball, sto på ski og klatret i trær. Hun tenkte flere ganger: «så fint han er frisk.» Så en dag forandret alt seg. Han ble svært syk og hun tenkte det snart skulle gå over, men der tok hun feil. En vakker sommerdag på hytta ble han bitt av en flått. De fjernet den umiddelbart og tenkte ikke mer over det, men sykdommen tok form i kroppen hans fra denne stund. Det vet hun nå.

Det første året på ungdomsskolen ble ikke som de hadde tenkt. Sønnen trenger mye hjelp for å fungere i hverdagen. Hans mor er en ekte hverdagshelt. Hun stiller opp for ham i tykt og tynt. Hver dag kjemper de en kamp mot systemet. De blir ikke trodd. «Sykdommen finnes ikke,» er det mange som sier.

Det mener visst også Leger uten grenser. I sin film «De glemte krisene» viser de den prisverdige jobben de gjør for mennesker i nød i Den sentralafrikanske republikk. Budskapet er treffende. Det går rett til hjertet og damen vil gjerne signere et opprop til landets redaktører om at de ikke må glemme de menneskene som lider i sin dypeste nød i sultkatastrofer, flom og væpnede konflikter. De glemmer bare at noen mennesker i Norge også lider. I filmen gjør de en fatal feil. 

Når de viser frem «unødvendige» norske nyhetssaker blander de det saklige med det usaklige på en ganske så ekkel måte. En forside om trening vises frem vedsiden av en artikkel om flåttbitt. Sønnens sykdom er visstnok like problemfritt og meningsløst som treningstips for å få den perfekte kroppen. Familiens krise er ikke like ille som de fattige i land Nordmenn ikke kjenner, skal vi forstå Leger uten grenser.

Damen blir sint og går ut i mediene. Hun har fått nok! Ikke en gang Leger uten grenser forstår det faktum at sykdom og smerte gjør like vondt i sjelen for de rike som for de fattige. 

Les mer om saken her. 

Kan vi ikke bare flire litt av det?

I det siste har jeg mistet respekten for enkelte mennesker. Menneskene jeg har mistet respekten for er mennesker jeg i utgangspunktet ser på som intelligente, oppegående, samfunnsengasjerte og analytiske. Men nå, i det siste, har jeg gjort opp en annen mening om enkelte journalister.

John Arne Riise twitrer en melding om at hans navn bør stå på statuen utenfor Ålesunds fotballstadion. Javel, så var det kanskje litt vågalt, litt vulgært, pompøst og ikke minst - hysterisk morsomt.

Hvorfor kan vi ikke bare flire litt av det?

Til en engel jeg ikke kjenner

Det er ofte jeg tviler på at det finnes en Gud, men at Djevelen finnes tviler jeg ikke et sekund på! Vi lar Oslo Politi ta seg av Djevelen. Alle vi andre skal elske og ikke hate. Istedetfor å hate overgriperen, skal vi bruke all vår energi på å elske offeret. Hvil i fred, Sigrid. Trist at ditt dyrebare liv skulle ende så brutalt. Trist at du aldri fikk gleden av å bli voksen og stå på egne ben. Jeg tror det finnes en egen plass i Himmelen for deg og jeg tror du vil føle kjærligheten fra alle de som kjenner deg og som ikke kjenner deg.

Bli med på Epleslang og lag byens beste eplemost!

Har du et epletre i hagen og bor i Oslo? Trenger du noen til å plukke eplene for deg? Les dette!


Etter en dag med lek og moro kom Charlotte hjem med en haug med epler i genseren. Disse la hun i fruktfatet i stua og hun var ganske stolt av fangsten. Hennes mor, Anne Dubrau, fikk da en forretningside.

"Jeg gikk turer i nabolaget og så at det var mange flotte trær med epler der. Dessverre oppdaget jeg i løpet av høsten at eplene falt ned på gresset og råtnet. Dette ønsket jeg å gjøre noe med."

Anne har gått på Gründerskolen ved Universitetet i Oslo dette året. Der har hun fått den faglige kompetansen som skal til for å starte egen bedrift. Med seg på laget har hun 3 andre gründerspirer. De oppfordrer til sosial dugnad i alle Oslos hager.

Epleslang AS ble stiftet denne sommeren. De samarbeider med Fossheim Verksteder på Ensjø i Oslo om å gi mennesker med funksjonshemninger muligheten til arbeid. Ved å stille ditt epletre til disposisjon skaper du arbeidsplasser og deilig eplemost!

Kontakt Epleslang, så kan du gjøre en forskjell!

www.epleslang.oslo.no
www.facebook.com/Epleslang
 

Et spirende liv

Katharsis produserer bilder med mening og budskap. Jeg er medlem av Facebookgruppa deres og får noen tankekorn i ny og ne. I dag dukket denne skjønne, lille skapningen opp foran meg. Jeg merket at jeg fikk en god følelse inni meg av å se på det. Hvilke tanker får du når du ser på dette?

Bildeteksten: We feel more alive when we realize that life is fragile.

Stikk innom Katharsis du også!

Slutten av året-modus

Vi har bikket over den hellige "midten av juni"-barrieren som kommer hvert eneste år og jeg er som alltid i "slutten av året"-modus. Eldstejenta ble sendt på skolen og jeg lot han i midten sove lenge. Jeg har drukket kaffe, lest bladet Mamma, svart på Facebookmeldinger og latt minstemann på ett år leke fritt i stua. Han i midten sto nettopp opp, klokken er 9.22 står det på PCen nå. Han i midten går bort til minstemann og leker han også etter å ha fortalt meg litt "siste nytt fra barnehagens Se og hør" noen minutter. "Mamma er snart ferdig med bloggingen, lek litt med lillebror, så lager vi en skikkelig fin frokost!" Og frokosten pleier å være ekstra koselig i denne tiden av året. Det er nå de gode samtalene kommer, den gode latteren og minuttene som snart blir en halvtime.

Hvis jeg rekker samlingsstund i barnehagen er jeg heldig. Jeg leverer han i midten senere enn alle de andre barna i barnehagen. Det har jeg gjort den siste uken. De ansatte smiler lurt. Vi har brukt denne barnehagen siden 2006, den høsten eldstejenta fylte 3, og de ansatte kjenner oss godt. "Jeg er i slutten-av-året-modus," sier jeg og ler med dem.

Siden jeg fikk barn under studiene, for så å få en yrkeskarriere som frilanser, har jeg aldri hatt det man kan kalle "en ordentlig jobb." Det vil si, etter bachelorgraden min (som jeg fullførte da jeg var 22), jobbet jeg ett år i reiselivsbransjen, men det var også samme år jeg ble gravid med min eldste prinsesse.

Når året bikker over 15. juni er det kos og hygge som gjelder her hjemme. Jeg ler og tøyser med ungene, koser meg litt ekstra og lar dem leke mens jeg gjør det. Blåser litt mer i husarbeid enn jeg ellers gjør... Lever livet til det fulle og jeg merker jeg er gladere, morsommere og jada - mer rotete og rar.

Ta deg tid til litt "slutten av året-moro" du også! Det er verdt et forsøk.