Blogging, identitet og nettverk del 2 - Nesegrus og navlebeskuende beundring?

Dere kjenner sikkert Facebookekspert Ninette Karlsen fra humorserien Torsdag Kveld fra Nydalen. Sigrid Bonde Tusvik er i sitt ess når hun parodierer den frittalende trønderen som på en humoristisk måte klarer å vri alle livets nedturer over til lykke og harmoni på Facebook. Første gang jeg så henne lo jeg hysterisk. Hun setter virkelig fingeren på noe. Facebook er visst blitt det som i eldre tider var "Vi møtes på kirkebakken og skravler." Siden kom tabloidpressen med Se og Hør i spissen. Ingen leser det, men jammen får de til gode salgstall likevel.

På Facebook skal man fremstå som perfekt, ifølge mange av mine venner. Jeg hører ofte om folk som irriterer seg over at alt virker så lettvint, så lykkelig og greit på Facebook. Har disse skeptikerne et poeng?
Gjelder dette også mammablogging? Legger vi bare ut solskinnshistorier om hvordan det er å være mamma? Tar vi bilde av leiligheten vår fra en vinkel som får den til å se ut som et utklipp av et interiørmagasin og av kaken som ble vellykket etter 10. forsøk? (vi glemte å nevne at de 9 første gangen endte kaken i fiasko...)

Det blir litt i samme gata som debatten rundt julekortene. Enkelte irriterer seg over at julekort alltid fremstiller idyllen i familien. Storesøster har nettopp fullført ungdomsskolen og skal nå begynne på Dramalinjen på etellerannet VGS. Hun har toppkarakterer og kom inn der hun ville. Lillebror er aktiv som alltid, spiller fotball, går på speider og spiller gitar. Et under at guttebassen orker! Og minsten i familien hun er bare så utrolig søt. Hun passer hunder, katter og kaniner for alle naboene. Hun synger, hun danser og hun synes at livet er skjønt - og vi var forresten to uker i Tyrkia i sommer og det var vår livs største opplevelse. Ja, livet er bra. God jul og godt nyttår!

Hvilken historie forteller du om ditt liv?



Jeg har et litt annet syn på saken. Selvsagt byr livet på utfordringer. Selvsagt er jeg sliten, frustrert, forbannet og det som verre er. Som mamma lever jeg ikke i evig harmoni og lykkerus, jeg blir så sinna på de tre barna mine til tider og når det stormer som verst vurderer jeg seriøst å hoppe ned fra verandaen.


Livets hverdag består av store og små problemer. Søren, jeg glemte at eldstemann skulle ha gym i dag og hun gikk på skolen uten gymbag! Jeg løper heseblesende til skolen med gymbagen under armen og håper at katastrofen kan avverges. Skit! Der kastet han i midten opp midt på stuegulvet. Dette kom jammen ubeleilig. Og minsten får tenner og skriker om nettene til vi river oss i håret av frustrasjon og sinne. Neste dag er han like blid mens vi går rundt i en tåkedal og lurer på hvor vi er i verden.

Jada, livet består av disse problemene, men nettopp derfor synes jeg det er ekstra viktig med et positivt fokus. Det er nettopp derfor jeg hele tiden trenger å minne meg selv på hvor heldig jeg er, for jeg har jo vunnet det store livslotteriet!

Vi er mammaer og vi duger!


Vi bygger vår identitet via Facebook, blogging, Twitter og andre sosiale medier, som vi gjør i det virkelige liv. Vi liker å fortelle den positive historien om oss selv og er egentlig det så ille? Vi forteller de positive historiene om barna fordi vi er gode mødre. Tenk så ille det hadde vært dersom vi hadde blottlagt alle barnas feil, mangler og fiaskoer? Det hadde vært tidenes dårligste julebrev spør du meg!

Jeg skal holde foredrag på mammabloggerseminar :-)

Den 24. april er jeg invitert til å holde foredrag på Mammabloggerseminaret i regi av Barnebokforlaget på Stena Line. Jeg er takknemlig for tilliten, for jeg har ærlig talt veldig lite erfaring med foredragsvirksomhet.

Som skribent, derimot, er jeg mye mer erfaren og jeg lærer så utrolig mye når jeg treffer intervjuobjektene mine. Forrige uke møtte jeg en gründerkvinne ved navn Niru Kumra. Hun driver indisk matkurs i firmaet sitt, Masalamagic. Hun fremsto som en sterk og handlekraftig kvinne og jeg stilte henne følgende spørsmål: "Det virker som om du har ridd på en bølge av suksess. Har noe vært vanskelig?" Etter å ha tenkt seg om et øyeblikk svarte hun: "jeg er av den oppfatning at det som er vanskelig, er det man lærer av."

Så da er det bare å hoppe i det dype hav! (ikke bokstavelig altså...)

Og dersom jeg driter meg ut, så er det bare en hel forsamling som ser det. Verre er det ikke!

Mer om seminaret på Barnebokforlagets blogg.

Blogging, identitet og nettverksbygging del 1

Unnskyld, min kjære laptop og min kjære blogg



Jeg som var en blogger av den mer irriterende og utleverende sorten har de siste par årene hatt noe som er ganske nærme bloggtørke. "Jeg gidder ikke bruke så mye tid på bloggen min lenger, for det er ikke nødvendig," har jeg tenkt. Jeg gidder ikke bruke så mye tid fordi jeg nå har kommet lenger. Blogging var noe jeg gjorde før alt jeg fikk til - bokutgivelse, starte og drive mitt eget firma som nå blir AS, redaktør for medlemsblad, utgivelse av SHUFFELbooks, artikler for Hjemmet Mortensen, ja lista begynner å bli lang, men hva var egentlig opprinnelsen?


Bloggingen.

Og skal jeg bare kappe av beina på stolen jeg sitter på? Er jeg virkelig så tankeløs og så lite opplyst at jeg tror at det å slutte å blogge på det nåværende tidspunkt fører til videre suksess? Nei, vet du hva!

Line is back in business!
Nå er pappaen i huset i pappapermisjon og jeg må krype ut av den trygge sonen som kalles "fødselspermisjon." Med de to første barna taklet jeg dette dårlig, for jeg var så trygg og rolig i morsrollen. Nå som jeg faktisk også er trygg i rollen som skribent og markedsfører er det ikke like skummelt lenger. Jeg har flere bein å stå på. 


I kveld oppdaterte jeg hjemmesiden min. Jeg oppdaterer selvsagt dette på min kjære blogg.

Unnskyld kjære PC, unnskyld kjære blogg og unnskyld alle mine venner i den virtuelle verden.

I kveld skjønte jeg det. Jeg skjønte hvorfor sosiale medier er blitt en kritisk suksessfaktor for meg. Det  handler ikke om datamaskiner, det handler om mennesker!

Jeg kommer sterkere tilbake med dette temaet! Jeg skal nemlig holde et foredrag om temaet på en konferanse for mammabloggere og jeg gleder meg!

Kjendiser er også mennesker

Den kjente tenåringbloggerenVoe stiller opp i dagens tabloide medier. Hun orker ikke lenger all hets og skittkasting hun utsettes for daglig. Tone Damli Aaberge sliter visst med samme problem. Er dette nok et eksempel på den typiske norske "janteloven" og glemmer vi at også kjendiser har følelser?

Året er 2009 og jeg starter min aller første blogg: Kreativ Skribent. Med noen publiseringer fra Mammanett og Aftenposten i bakhånd var ikke bloggingen like skummelt å komme inn i. Etterhvert kom også flere blogger: linepetrine stiftelsen (som tilhørte et bokprosjekt), Mat fra Hjertet (der jeg skrev matoppskrifter fra grunnen) og til slutt fikk jeg et betalt oppdrag: Alle Killebukkene. Erfaringene fra bloggingen har vært gull verdt i mitt tilfelle. For å bygge opp meg selv, mine talenter (eller ikke for den saks skyld) og min merkevare har sosiale medier latt meg prøve og feile. Ved hjelp av forumdiskusjoner, blogging, facebook og twitter har det å stille opp i andre medier vært mye lettere. Du har liksom mulighet til å stille alle spørsmålene, møte motargumenter for så å svare på dem etter å ha tenkt seg om en runde eller fem. Plutselig kunne jeg uten problemer stille opp på God Morgen Norge på TV2. Jeg har også blitt intervjuet i bladet Mamma, Foreldre og Barn, KK, Klassekampen, Vårt Land og ulike fagtidsskrifter. I tillegg til ulike radioprogram i både NRK og TV2. Sosiale medier ga meg helt nødvendig medietrening. På godt og vondt. Jeg møtte journalistene med en helt annen ro. Spørsmålene og motargumentene hadde blitt gammelt oppgulp. Svarene hadde jeg trent på. Igjen og igjen. Gjett om det ga en fantastisk mestringsfølelse!

Men så må det sies at jeg ikke er en A-kjendis og at jeg er i en priviligert situasjon: jeg snakker nedenfra og sparker oppover. Jeg har mine kreative prosjekter, mine tanker og ideer, men slipper også billig unna den verste form for skittkasting. Med unntak av feministbloggen Fjordfitte, men jeg ba om det, og fikk skikkelig latterkrampe da jeg leste dette for første gang. Og heldigvis har jeg aldri funnet noe stygt som er skrevet om meg og hva jeg driver med på nettet. Jeg merker en grunnleggende respekt fra mine motdebattanter. Og de gangene jeg blir oppringt av en journalist jeg merker er opptatt av å "henge meg ut" svarer jeg høflig nei.

I forumene jeg har vært i derimot, var pipen en annen lyd. Det er som om jungelens lov gjelder, og jeg synes ikke det bærer preg av meninger, men direkte skittkasting. Og det er kanskje dette kjendisene blir utsatt for i kommentarfeltene. Kanskje er det mennesker som i utgangspunktet ikke har fått til det de har lyst til i livet og velger å lempe over sin misunnelse på noen uskyldige, pene og flinke mennesker. Jeg merker til stadig denne tendensen, og jeg tror dessverre den er sterk i vårt kjære moder Norge. Vi er ikke flinke nok til å akseptere at noen lykkes, noen er flinkere enn oss og at noen er så modige at de tør å satse på talentet sitt.

I sosiale medier har du mulighet til å opptre anonymt og der kommer fordommene sterkest til uttrykk. Det er ikke Tone Damli Aaberges musikkstil som nødevendigvis diskuteres, men hun får streng beskjed om å "komme seg ned fra sin høye hest," "ikke skal tro hun er noe spesielt" og at hun både er overfladisk, egoistisk og lite intelligent.

Full skjerpings, folkens! Kjendiser er også mennesker! Kommentarer som dette kan såre. Og når alt kommer til stykket: hvem er du til å snakke nedsettende om andre? Har du så dårlig selvtillit at du ikke tåler å unne andre suksess?

Jeg er litt småmisunnelig på Voe. Blogging var ikke engang påtenkt da jeg gikk på VGS og fikk min første mailadresse. Men jeg unner henne gleden av å blogge, bli kjendis og få mange tilhørere. Bra jobba, Voe! I dag ønsker jeg å fremsnakke deg :-)

Jeg er visst en av de nominerte til Årets Superheltinne

Det er bloggerne Kvinnekongen og Iskwew som nok en gang setter igang nomineringen av årets superheltinne. Kjempegøy å bli nominert, altså :-) Veldig mange gode kandidater: Anne Viken, Karianne Gamkinn, Sigrun Tømmerås, Bente Nymoen etc.

Dere kan stemme på meg i morgen. For mer informasjon se her.

Debatt om sykefravær - Protestfestivalen 2010

Protestfestivalen er en årlig begivenhet i Kristiansand. Målet med festivalen er å fremme den frie tanke, befri oss fra avmakt og likegyldighet. I år fikk jeg æren av å delta i en paneldebatt sammen med Psykolog og stipendiat Silje E. Reme, journalist og siviløkonom Kathrine Aspaas, skribent og blogger Anne Viken, overlege i arbeidsmedisin ved St. Olavs hospital Håkon Lasse Leira, avdelingsdirektør NAV Vest-Agder Per Lund, leder i Mandal Handel og Service Forening Patricia Helleren og leder i Arbeids og sosialkomiteen Robert Eriksson (Frp).

Jeg kommer tilbake med et innlegg jeg skrev i et blad som heter "Kvinnens helse" om kvinner og sykefravær.

Artikkel om debatten i Fedrelansvennen.

Fra Bergens Tiende: Værekraft gir samfunnet bærekraft

Møt meg på Twitter!

Omsider har noen overtalt meg til å bli med på tvitter. Følg meg :-)

Nina Bakkes bilder

Nina Bakke er en fotograf jeg samarbeider mye med. Nå har hun tatt noen flotte profilbilder av meg. Mer om Nina kan du lese her.

Jeg debuterer som skravlebøtte

Nå debutterer jeg som skravlebøtte, eller det vil si foredragsholder. Første foredrag er på Asker bibliotek torsdag 9. september.

For informasjon se her.