Det er loppemarked på Bekkelaget skole og som tro korpsmamma tar jeg turen gjennom leiligheten for å finne noen lopper å donere. På barnerommet finner jeg litt forskjellig, men husker med gru på de tre søppelsekkene jeg kastet i høst.
Vi ryddet barnerommet i høst og sorterte lekene i kasser. Etter årevis med rot, leker som ble tråkket på og ødelagt fordi de lå på gulvet, stabling i skap og skuffer og under sengen, fant vi ut at vi måtte ha litt mer orden hjemme.
Jeg husker da Amalie var liten og stabbet rundt i olakjole og smokk i munnen. "Hun skal aldri få mye leker," tenkte vi da og dette løftet forsøkte vi å holde i alle år. Likevel hopet det seg opp på rommet til henne og lillebror Lukas.
Da Mikael ble født i fjor hadde vi mange fine babyleker å hente frem. En lekekasse laget av tre ble kjøpt på forrige loppemarked. Minsten i hus trenger visst også leker, selvom de blir liggende i lekekassen for alt annet enn lekene er jo spennende.
Samtidig er jeg mamma og gründer. Via firmaet Aktiviteter for barn AS forsøker vi å importere produkter som skal skape gode stunder mellom barn og voksen. Vi har fått agenturet på et danskprodusert merke og vi jubler og gleder oss over å ha eneretten på salget av varene på det norske markedet. Problemene dukker opp når vi sitter i møte med butikkene. De fleste opererer med 2,5-prinsippet. Vi kjøper inn produktene fra Danmark, som ikke regnes som et lavkostland. Dette fører til at sluttprisen blir høy. Vi konkurrerer med firmaer som importerer produkter fra lavkostland, som f.eks. Kina, til lave priser. Dette fører til at norske barn kan fylle skuffer, skap, gulv og til slutt søppelkasser med enda flere leker.
Jeg tenker i mitt stille sinn: hvorfor kan ikke leker være dyre?
Hvorfor må det være billig? Ved hvilket tidspunkt ble vi nordmenn så handlingslammet, så lite bevisste at vi startet et forbrukskappløp, en sirkel vi ikke kommer ut av?
Hvorfor kan ikke norske barn få noen få leker til høy pris og til så god kvalitet at lekene kan gå i arv til andre barn?
Hvorfor kan det ikke være mer vanlig i norske hjem å donere leker til loppemarked for så å kjøpe nye leker samme sted?
Jeg er ikke enig med Rema 1000. Det enkle er ikke det beste.
Vi ryddet barnerommet i høst og sorterte lekene i kasser. Etter årevis med rot, leker som ble tråkket på og ødelagt fordi de lå på gulvet, stabling i skap og skuffer og under sengen, fant vi ut at vi måtte ha litt mer orden hjemme.
Jeg husker da Amalie var liten og stabbet rundt i olakjole og smokk i munnen. "Hun skal aldri få mye leker," tenkte vi da og dette løftet forsøkte vi å holde i alle år. Likevel hopet det seg opp på rommet til henne og lillebror Lukas.
Da Mikael ble født i fjor hadde vi mange fine babyleker å hente frem. En lekekasse laget av tre ble kjøpt på forrige loppemarked. Minsten i hus trenger visst også leker, selvom de blir liggende i lekekassen for alt annet enn lekene er jo spennende.
Samtidig er jeg mamma og gründer. Via firmaet Aktiviteter for barn AS forsøker vi å importere produkter som skal skape gode stunder mellom barn og voksen. Vi har fått agenturet på et danskprodusert merke og vi jubler og gleder oss over å ha eneretten på salget av varene på det norske markedet. Problemene dukker opp når vi sitter i møte med butikkene. De fleste opererer med 2,5-prinsippet. Vi kjøper inn produktene fra Danmark, som ikke regnes som et lavkostland. Dette fører til at sluttprisen blir høy. Vi konkurrerer med firmaer som importerer produkter fra lavkostland, som f.eks. Kina, til lave priser. Dette fører til at norske barn kan fylle skuffer, skap, gulv og til slutt søppelkasser med enda flere leker.
Jeg tenker i mitt stille sinn: hvorfor kan ikke leker være dyre?
Hvorfor må det være billig? Ved hvilket tidspunkt ble vi nordmenn så handlingslammet, så lite bevisste at vi startet et forbrukskappløp, en sirkel vi ikke kommer ut av?
Hvorfor kan ikke norske barn få noen få leker til høy pris og til så god kvalitet at lekene kan gå i arv til andre barn?
Hvorfor kan det ikke være mer vanlig i norske hjem å donere leker til loppemarked for så å kjøpe nye leker samme sted?
Jeg er ikke enig med Rema 1000. Det enkle er ikke det beste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar