Tankefabrikken

Protestfestivalen er en årlig begivenhet i Kristiansand. Målet med festivalen er å fremme den frie tanke, befri oss fra avmakt og likegyldighet. I år fikk jeg æren av å delta i en paneldebatt sammen med Psykolog og stipendiat Silje E. Reme, journalist og siviløkonom Kathrine Aspaas, skribent og blogger Anne Viken, overlege i arbeidsmedisin ved St. Olavs hospital Håkon Lasse Leira, avdelingsdirektør NAV Vest-Agder Per Lund, leder i Mandal Handel og Service Forening Patricia Helleren og leder i Arbeids og sosialkomiteen Robert Eriksson (Frp).

Jeg kommer tilbake med et innlegg jeg skrev i et blad som heter "Kvinnens helse" om kvinner og sykefravær.

Artikkel om debatten i Fedrelansvennen.

Fra Bergens Tiende: Værekraft gir samfunnet bærekraft


Jeg var så heldig å bli invitert til å holde foredrag på Asker bibliotek forrige fredag. Her kommer et noen punkter fra foredraget: Engasjementet mitt startet da jeg var 25 år, gravid med barn nummer 2 og studerte utviklingsstudier ved Høyskolen i Oslo. Å lære om at kvinner og barn i den fattige delen av verden som manglet grunnleggende rettigheter som jeg den gang tok som en selvfølge, ble en vekker for meg. Samtidig ble jeg også mer kritisk til norske kvinnesakskvinner og det fokuset de hadde. Jeg savnet et annerledes fokus på kvinner og barn enn det som var og fortsatt er. Jeg er en synlig stemme i samfunnsdebatten innenfor temaer som unge mødre, kvinner og arbeid og vanskeligstilte familier. Jeg har gitt ut boken Ikke bare mamma, som er en skjønnlitterær dokumentar om unge mødre. Jeg har også startet nettverket Kreativmamma, som er for kvinnelige gründere med barn. Erfaringer fra Ikke bare mamma og Kreativmamma viste følgende: Karriere, lønnsarbeid og økonomi regnes som “frigjørende” for kvinnen, moderskapet som noe fiendtlig og kvinneundertrykkende. På verdensbasis er det ikke slik. Der er moderskapet feministisk fanesak nummer 1, og det var også slik i Norge før. Før jeg går videre ønsker jeg å stille et konkret spørsmål: Hva skal vi med pensjonspoeng dersom vi dør i barsel? Kvinnen anno 2010: En svensk undersøkelse fra Det Karolinska Institutt viser at kvinner opplever det å kombinere jobb og familie som strevsomt. Forrige høst kunne SSB fortelle oss at kvinner er statistisk mer sykemeldte enn menn. Blant kvinner er det gravide og småbarnsmødre som igjen dominerer. Bjørgulf Braanen fra Klassekampen mener kvinner må sykemelde seg for å få hverdagen til å gå rundt. Har han et poeng? Jeg har hatt to opphold i København og har samtidig fulgt den danske kvinnesaksdebatten nøye. Jeg har funnet inspirasjon i den danske forfatteren Kirsten Stendevad som i 2004 ga ut boken "Moderskab som karrierefordel." I dag driver hun kursvirksom het via Gudindeskolen. Hun hevder at vi befinner oss i en veldig Yang-inspirert tid. Dere har kanskje hørt om Yin og Yang? Yin og Yang er en gammel kinesisk filosofi og sier noe om kreftene i verden som komplementerer hverandre. Yin og Yang er motsetninger som lys/mørke, varme/kulde, natt/dag og kvinne/mann. Yin og Yang er avhengig av hverandre – når de er i ubalanse fører det til stillstand i utviklingen. Er de derimot i balanse fører det til kreativitet og oppblomstring. Når Stendevad hevder at vi lever i en Yang-inspirert tid, så er det fordi utvikling innen teknologi, kommunikasjon og en effektivisering av verdensøkonomien har tilført vårt samfunn mye positivt. Men noe er tapt på veien. Derfor mener hun at kvinner i større grad må bli kjent med sin femininititet og ikke bare spille på de maskuline premissene hele tiden. Jeg ønsker å understreke hvorfor jeg mener et fokus på moderskap har vært avgjørende for utviklingen i vårt samfunn. Jeg er redaktør i Norges Kvinne og Familieforbund, det tidligere husmorforbundet. I dette yrket har jeg hatt det privilegiet å ta et dypdykk i norsk kvinnesaks historie, utvikling og få en bredere forståelse for grunnen jeg står på. Tidligere trodde jeg at feminisme var noe som oppsto på 1970-tallet. Jeg tok feil. Vårt forbund har sammen med andre kvinnesaksorganisasjoner som Norske Kvinners Sanintetsforening, Bygdekvinnene og Norsk Kvinnesaks forening innført disse viktige rettighetene: 1) Barnehager – de første på 1900-tallet ble startet av idealistiske husmødre for barnas skyld. Arbeiderklassens barn gikk fritt ute i gatene uten tilsyn fordi begge foreldrene måtte jobbe grunnet dårlig økonomi. Husmorforbundet var den gang banebrytende da de på frivillig basis startet de første barnehagene. 2) Fødsels – og barselomsorg. Vi tar det kanskje som en selvfølge, men på verdensbasis er fødsel det farligste en kvinne kan utsette seg for. Det dør flere kvinner i barsel enn i krig. Illegale aborter tar også livet av mange. 3) Trygge lekeplasser. Ja, også dette var ikke en selvfølge før. 4) Kjemikaliefrie vaskemidler. For ivaretakelse av naturen og for barnets helse sin skyld. 5) Helsestasjoner. Jeg mener tiden er overmoden for en relasjonsorientert likestilling med barna i fokus. Med dette mener jeg at vi legger vårt samfunns politikk, vårt livsløp og våre prioriteringer ved hjelp av dette fokuset. Fortsettelse følger: jeg ønsker i neste innlegg å snakke litt mer konkret om hva jeg mener om dette i praksis.